Månedsrapport for september

Ved utgangen av september så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 91.152
Gjeld kr 55.676
Egenkapital kr 35.476
Gjeldsgrad 61,08 %
Gjennomsnittlig nominell rentekostnad.13,66 %.
Avkastningen jeg har fått på egenkapitalen hittil i år tilsvarer en årlig rente på 7,97 %

Oppdatert oversikt

Nå har jeg 88.491 kr investert. Gjelden er på kr 53.125. Dette gir en egenkapital på kr 35.366.
Gjeldsgraden blir dermed 60,03 %. Fortjenesten på Nordnetkontoen hittil i år, etter fradrag for renter er kr 1217,50

De siste transaksjoner

Etter at jeg nå har gjennomført kjøp av aksjefond for 4700 kr er jeg nå oppe i 87.686 investert. Jeg har fått en ny utbetaling fra TradeDoubler og har derfor kunne legge inn nye ordrer på totalt 1300 kr.
Jeg har nå en egenkapital på kr 35.890. Hittil i år har jeg tjent 1741,50 kr på Nordnetkontoen etter at renter på belåningen er trukket fra.

Nye kjøpsordre lagt inn.

Jeg har nå lagt inn en ordre om kjøp av 4700 kr i fond. 4500 kr er en del av planen om å komme opp i 100.000 før nyttår. Jeg brukte også 200 kr av inntektene fra blogging til kjøp. Fortsetter jeg å kjøpe andeler for 4500 kr hver måned når jeg lett opp i 100.000 før nyttår. Ved å kjøpe fondsandeler for blogginntektene i tillegg så når jeg 100.000 med god margin.

Plan om å nå 100.000 i år

Jeg har nå over 83000 investert i aksjefond og bør lett klare å passere 100.000 før nyttår. Jeg setter inn 1750 kr pr måned. Beløpet kan gires opp 4 ganger slik at det er mulig å investere 7000 hver måned. Det betyr at jeg kan klare å kjøpe fondsandeler for totalt 28.000 ut dette året. Jeg vet ikke kursutviklingen og det kan være lurt å ha noe sikkerhetsmargin ved kjøp av fondsandeler. Jeg setter dermed et moderat mål om å nå 100.000 dette året. Kjøper jeg for 4500 kr nå i september og 4500 hver måned så er målet nådd.

Det er en moderat og realistisk målsetting. deler av de 1750 kr jeg setter inn vil være finansiert med inntekter fra blogging, slik at jeg kan bruke mer av lønnen til å nedbetale gjeld.

Nye fondsandeler kjøpt.

Jeg la inn en ny kjøpsordre på 400 kr i  DNB Telecom. Fondet har en belåningsgrad på 75 %. Dette er viktig for å få en høy avkastning. En belåningsgrad på 75 % betyr at investeringen kan geares opp 4 ganger.

Forvaltningshonoraret er på 1,5 % som er lavere enn en del andre fond. Odinfondene har typisk et forvaltningshonorar på 2 %. Ved å investere i bransjefond vil en se at utviklingen er ulik for ulike bransjer. En slik forskjell i kursutviklingen kan da utnyttes ved rebalansering. Grunnen til at investeringen kun ble på 400 kr denne gangen var at jeg ønsket å beholde en sikkerhetsmargin på 10 % av mine investeringer. Med en belåningsgrad å¨75 % vil et kjøp på 400 kr redusere disponibelt beløp med kun 100 kr. Jeg kunne derfor ha kjøpt for 1600 kr slik at disponibelt beløp ble redusert med 400 kr. Jeg valgte å ikke gjøre det fordi et sikkerhetsmargin på 10 % er i minste laget. I flere dager i forrige uke var disponibelt beløp på min Nordnetkontoen under 10 %. Det var jeg ikke helt komfortabel med. Skulle kursene da falle med 10 % over natta så vil jeg ike lenger oppfylle Nordnets krav til egenkapital. Da risikerer jeg at fondsandeler tvangsselges. Etter et kursfall er det veldig dumt. Kursene har nå steget slik at disponibelt beløp er kommet over 10 %. Det er bare en uke igjen til lønningsdag og da går det automatisk penger inn på Nordnetkontoen.

1300 i pluss på nordnetkontoen

Pr i dag har jeg tjent 1700 kr på min Nordnetkonto hittil i år. Samttidig har jeg betalt 400 kr i renter på belåningen. Dette gir et netto overskudd på 1300 kr. Det er kanskje ikke spesielt mye, men en grei start. Jeg fortsetter å kjøpe fond med inntekter fra blogging og gearer det opp. Dette vil gi økte inntekter utover høsten.

Raske penger er mulig.

Det finnes en måte å investere penger med god avkastning hvis du gjør det riktig.

Dersom du ønsker å investere over 10 år og få en svært høy avkastning skal du følge oppskriften her.
Invester f.eks 100.000 i en ETF som følger Oslo børs. Du kjøper den på samme måte som du kjøper aksjer. Siden den følger en indeks blir risikoen mye mindre enn å investere i en eller noen få enkelt aksjer. Sal du fodele 100.000 kr på mange enkeltaksjer for å få en god diversifisert portefølge så koster det uforholdsmye i kurtasje. Velg en ETF som følger Oslo børs. Den kjøpes og selges i realtid og du betaler kurtasje som ved aksjehandel. De belaster et årlig forvaltningshonorar på 0,3 %,

Nå kommer kluet. investeringen kan belånes. Foreta investeringen nå men vent med å geare den opp. Når det kommer et børskrakk, da gearer du opp. Du kjøper et anntal som tilsvarer det dobbelte av de antall andeler du harr. Har du 10.000 andeler så kjøper du 20.000 til. Dette lar seg gjøre ved å bruke de investeringene du har som sikkerhet. Du kan typisk låne opptil 70-80 %.

Har dine investeringer falt fra 100.000 til 80.000 så kjøp for 160.000. Da har du 240.000 investert og en egenkapital på 33 %. Da har du nok sikkerhetsmargin, spesielt siden kursene allerede har falt. Vent til kursene går opp igjen. Det kommer ofte raskt over en periode på noen måneder. Det er normalt gunstig å selge i første kvartal. Bestem deg for en dato på forhånd, Men ikke selg før du kan selge med gevinst. Selg 2/3 av investeringen betal ned på belåningen og plasser resten i et langsiktig obligasjonsfond.
Vent på neste børs krakk og gjenta operasjonen.

Hvis det ikke blir noe børskrakk så blir pengene bare stående i ETF uten noe gearing eller kjøp og salg. Uten børskrakk vil den investeringen gi en årlig avkastning på 10, 15 eller 20 %. Det blir en pen sum etter ti år. Men dette er et slags worst case senario.

Det er noen forutsetninger for at dette skal fungere.

Du må kjenne igjen et børskrakk. Man omtaler det normalt som et krakk hvis kursene har falt mer enn 20 %. Da kan du geare opp. har kursene falt 40 %, noe som er helt eksepsjonelt er det ingen tvil. Løp og kjøp,

Du må sitte på investeringene gjennom turbulente perioder helt til det er over. Du må bestemme deg på forhånd for ikke å selge uansett hvor mye kursene faller etter at du har geraret opp.

Vær forberedt på at du ikke treffer bunnen og at kursene vil fortsette å synke. Du vil sannsynligvis ikke klare å treffe bunnen, så ikke prøv. Det kan være store svingninger før oppturen kommer. Vent til den kommer uansett hva som skjer.

Faller kursene mye kan du bli nødt til å sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Du må unngå salg etter kursfall. Vær forberdt på å kortsiktig måtte bruke av sparepenger eller kreditter.

Selg ut i tide. Børskrakk kommer vanligvis i perioden mai til og med oktober. Kursene er vanligvis på det høyeste i 1. kvartal. Kan du selge ut med god fortjeneste 1. kvartal så gjør det. Du må tåle at kursene fortsetter å stige etter at du har solgt. Lov deg selv å ikke angre på at du splgte ut med gevinst. Du vil dannsynligvis ikke treffe toppunktet uansett.

Er du disipliner og klarer å følge denne plane så kommer du til å få god avkastning de nærmeste 10 årene. .

Invester i indeksfond

Det største gebyret du betaler for å investere i fond er det årlige forvaltningshonoraret. I et aksjefond kan det gjerne være 2 % eller mer pr år. Dette er et gebyr du ikke ser lett. Avkastningen du får opplyst er etter at forvaltningshonoraret er betalt. Dersom fondet har fått en avkastning på 10 % og betalt 2 % i forvaltningshonorar oppgir de en avkastning på 8 %. Du ser ikke at det er trukket ut noe sted. Det er bare ved å sjekke i fondets gebyroversikt du vil se dette gebyret. Forvaltningshonoraret betales til selskapet, ofte en bank eller et forsikringsselskap, som tar seg av alt rundt driften av fondet. Mye at pengene går til å betale eksperter som forsøker å slå markedet. Forvaltningshonorarer kan koste deg mye.
Investerer du 1000 kr og får en årlig avkastning på 10 % vil dette ha vokst til 17449 kr etter 30 år. Dersom du blir belastet et årlig forvaltningshonorar på 2 % får du kun 8 % årlig avkastning. 1000 kr vil da etter 30 år ha vokst til 10062 kr. Du taper 45 % av avkastningen. Halve avkastningen går bort i gebyr.
Det finnes et alternativ. Det er indeksfond, ofte omtalt som passive fond. de bruker ike penger på å slå markedet, men følger passivt en indeks. Forvaltningshonoraret er langt under en prosent. I noen fond er forvaltningshonoraret helt nede i 0,2 eller 0,3 %.
Med 10 % avkastning og et forvaltningshonorar på 0,2 % får du en avkastning på 9,8 %. 1000 kr investert vil etter 30 år ha vokst til 16522. Det betyr over 70 % høyere avkastning enn i eksempelet over med 2 % forvaltningshonorar.
KLP, DnB og Storebrand tilbyr flere indeksfond, Du kan velge mellom norske, globale eller såkalte vekstmarjeder. Du vil sannsynligvis ikke få en avkastning som er høyere enn indeksen siden fondene ikke forsøker å slå indeksen. Det eneste som er sikkert er at de har lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond.

Månedsrapport for august

Ved utgangen av august så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 79.964
Gjeld              kr 48.296
Egenkapital    kr 31.669
Gjeldsgrad           60,4 %
Gjennomsnittlig nominell rentekostnad.14,34 %.